|
Advanced search
Previous page
|
Title
Økonomiske sanksjoner mot Libya : en spillteoretisk analyse av en "røverstats" vei inn i varmen |
Full text
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-14519 |
Date
2006 |
Author(s)
Selstø,Jorunn |
Abstract
I denne oppgaven drøfter jeg rasjonalistiske forklaringer for Libyas opptreden i Lockerbie-saken. Da Libya nektet å utlevere de to som var mistenkt for å ha stått bak sprengingen av et Pan Am-fly over Lockerbie i Skottland i 1988, truet FN med å innføre sanksjoner mot landet. Truslene førte ikke frem og sanksjonene ble dermed innført. Jeg ser først på hvilke rasjonalistiske forklaringer som finnes for at Libya sto fast mot truslene. For at en trussel skal være effektiv må fem betingelser være oppfylt. Den må være relevant, troverdig, fullstendig, tilstrekkelig alvorlig og klar. Jeg antar at sanksjonstrusselen var tilstrekkelig klar og relevant, men stiller spørsmål om den var tilstrekkelig alvorlig, troverdig og fullstendig. Det virker mest sannsynlig å anta at Libya ikke ga etter for trusselen fordi de ikke så på trusselen som fullstendig. Libya fryktet at selv om de utleverte de mistenkte, ville FN likevel innføre sanksjoner. Etter å ha levd med FN-sanksjoner i syv år, gikk Libya med på en kompromissløsning om utlevering til Nederland. FN hadde nå vedtatt en resolusjon som spesifiserte at sanksjonene ville bli suspendert dersom Libya utleverte de mistenkte. Jeg spør hvilke rasjonalistiske forklaringer finnes det for at Libya til slutt ga etter og utleverte de mistenkte? For at innførte sanksjoner skal virke må det være en betydelig usikkerhet i utgangspunktet fra målnasjonens side. Målnasjonen må feilkalkulere kostnadene av sanksjonene, senderstatens vilje til å innføre sanksjoner eller feilaktig tro at sanksjonene vil bli opprettholdt uansett om målstaten gjør innrømmelser eller ei. I tillegg må disse faktorene bli korrigert etter at sanksjonene har blitt innført. Jeg antar at Libya fryktet at FN ikke ville oppheve sanksjonene uansett om Libya utleverte de mistenkte eller ikke. Etter at resolusjonen ble vedtatt, kunne Libya regne det som mer sannsynlig at FN faktisk ville komme til å oppheve sanksjonene dersom det kom i stand en utlevering. De mistenkte ble utlevert og sanksjonene ble suspendert. Libya kunne dermed være mer sikker på at dersom også de øvrige kravene i de tidligere FN-resolusjonene ble etterkommet, ville sanksjonene komme til å bli opphevet. Libya oppfylte resten av FNs krav, og sanksjonene ble fullstendig opphevet. |
Subject(s)
VDP:240 |
Language
nob |
Publisher
University Of Oslo |
Type of publication
Master thesis |
Identifier
URN URN:NBN:no-14519 |
Repository
Oslo - University of Oslo
|
Added to C-A: 2014-07-07;13:49:48 |
© Connecting-Africa 2004-2024 | Last update: Friday, March 8, 2024 |
Webmaster
|