|
Advanced search
Previous page
 |
Title
Obama-administrasjonens utradisjonelle tilnærming til NATO-operasjonen i Libya (2011) : En idé- og ideologianalyse |
Full text
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-32014 |
Date
2012 |
Author(s)
Nilsen, Annika Kristin Lønseth |
Abstract
I NATO-opersjonen i Libya i 2011 bestemte USA seg, for første gang siden den kalde krigen, å verken utøve lederskap eller fullt ut dele risikoen i en krig der de ellers deltok. Verden ble dermed vitne til en historisk amerikansk tilnærming, der Obama-administrasjonen valgte å lede fra "de bakre rekker". Troen på USA som den eksepsjonelle nasjonen, i tråd med Bacevichs definisjon av "the American credo", har siden 1945 påvirket beslutninger i amerikansk utenrikspolitikk. Representerer Obama-administrasjonen et brudd med "the American credo"? Hva kan i så fall forklare dette bruddet, og hvilke implikasjoner vil dette få for amerikansk NATO-politikk? "The American credo" er en teori om et tankesett som har lagt føringer for amerikansk utenrikspolitikk. Bacevich (2011) hevder at amerikansk utenrikspolitikk består av to komponenter. Den første komponenten er "the American credo", hvilket hovedsakelig går ut på at USA-og USA alene-er den eneste som kan lede, redde, frigjøre og ikke minst forandre verden. Den andre komponenten; "the sacred trinity," forutsetter at USA opprettholder et globalt militært nærvær for å være i stand til å møte eksisterende eller forventede trusler, ved å basere sin policy på global intervensjonisme. Det vil bli utført en idé- og ideologianalyse der "the American credo" operasjonaliseres som de fire prinsippene den nasjonale sikkerhetskonsensusen hviler på. Analysematerialet består av alle relevante taler av Obama, Clinton, Gates og Panetta i tidsrommet februar-oktober 2011. Analysen indikerer avvik ved de to første prinsippene, og det vil bli diskutert potensielle forklaringer som balansegangen mellom ideologi og pragmatisme, den økonomiske krisen USA befinner seg i, med høy nasjonal gjeld, samt en befolkning preget av krigstrøtthet og isolasjonistiske tndenser. En annen potensiell forklaring er at Obama-administrasjonen valgte å overlate ansvaret til europeiske allierte, for å demonstrere at NATO ikke klarer seg uten USA (som er alliansens største militære og økonomiske bidragsyter), hvis ikke europeiske allierte satser mer på forsvar og øker forsvarsbudsjettene (Moar 2011a & 2011b). Deretter vil implikasjonene for amerikansk NATO-politikk og NATOs fremtidige betydning, ved et eventuelt brudd med "the American credo", bli drøftet. Holmes (2010) hevder at det pågår en kamp mellom ideer i USA i dag, men denne kampen er ikke bare av ideologisk art. Den er historisk. Det handler om nasjonens hjerte. Det handler om hvorvidt USA vil gi opp det som gjorde det til en stor nasjon i utgangspunktet. |
Subject(s)
VDP:240 |
Language
nob |
Publisher
University Of Oslo |
Type of publication
Master thesis |
Identifier
URN URN:NBN:no-32014 |
Repository
Oslo - University of Oslo
|
Added to C-A: 2014-08-04;14:26:32 |
© Connecting-Africa 2004-2025 | Last update: Saturday, February 1, 2025 |
Webmaster
|