|
Advanced search
Previous page
 |
Title
Amerikansk utenrikspolitikk og den "arabiske våren" : En teoretisk analyse av Obama-administrasjonens tilnærming til Egypt, Libya og Bahrain |
Full text
http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=181022 |
Date
2013 |
Author(s)
Rodin, Jens Duus |
Abstract
Hovedmålet med denne oppgaven har vært å vurdere hvilke tilnærminger Obama-administrasjonen har hatt til «den arabiske våren», og om dette kan forklares gjennom realisme eller konstruktivisme. Problemstillingen er som følger: Hvilken tilnærming har amerikansk utenrikspolitikk hatt til de ulike revolusjonene i Midtøsten? - En casestudie av Egypt, Libya og Bahrain. De teoretiske tilnærmingene som benyttes i oppgaven er nyrealisme og konstruktivisme. Nyrealismen forklarer internasjonal politikk gjennom et overordnet fokus på realpolitiske interesser, maktbalanse og sikkerhet. Konstruktivismen forklarer internasjonal politikk gjennom ideer, identitet og ideologi. Konstruktivismen ble valgt fordi denne kan gjøre rede for hvordan amerikansk eksepsjonalisme legger en sentral føring på amerikansk utenrikspolitikk, da amerikansk eksepsjonalisme sees på som identiteten til amerikanere. For å svare på problemstillingen er analysen delt inn i to deler. Den første delen analyserer Obamas utenrikspolitikk og tankesett. Obama betraktes som en pragmatiker som utfordrer de klassiske retningene innenfor amerikansk utenrikspolitikk, realpolitikk og idealisme. Obamas politikk er påvirket av Niebuhrs realisme og James pragmatisme. Det legges vekt på at Obamas politikk ikke kan forklares ensidig gjennom realisme eller ideologi. Den andre delen tar for seg Obama-administrasjonens utenrikspolitikk i Midtøsten, og deretter analyseres de tre casene, Egypt, Libya og Bahrain. Det konkluderes med at nyrealisme har størst forklaringskraft når det gjelder Obama-administrasjonens tilnærminger til Egypt, Bahrain og Libya. Analysen av Libya viser at konstruktivismen også har en viss forklaringskraft fordi amerikanske verdier og idealer skal spres til andre stater. Dette var en beveggrunn for avgjørelsen om å intervenere i Libya før Gaddafi fikk mulighet til å massakrere sin egen befolkning. Oppgaven konkluderer med at realisme kan forklare USAs tilnærminger til «den arabiske våren» gjennom en betinget generalisering, og at konstruktivismen kan forklare enkelte elementer i USAs utenrikspolitikk, spesielt intervensjonistenes tro på spredningen av amerikanske verdier og idealer. |
Subject(s)
VDP:240 |
Language
nob |
Publisher
University Of Oslo |
Type of publication
Master thesis |
Identifier
Fulltext http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=181022&fid=112239 |
Repository
Oslo - University of Oslo
|
Added to C-A: 2014-09-10;16:27:20 |
© Connecting-Africa 2004-2025 | Last update: Saturday, February 1, 2025 |
Webmaster
|